Det var en merkedag i Israels historie. Josva hadde samlet hele folket i Sikem. Hans tid som Israels leder var i ferd med å ebbe ut. Et sterkt budskap lå han på hjertet der de sto for Herrens ansikt. Talen begynte med disse mektige ord: «Så sier Herren, Israels Gud.» Deretter fulgte historien om dette spesielle folket. Gud talte gjennom Josva. «Jeg hentet Abraham, jeg ga mange etterkommere, jeg førte dem ut fra Egypt. Jeg ga dere et land som dere ikke hadde hatt noe strev med.» Listen er lang over hva Gud hadde gjort for dette folket i sin uendelige nåde, helt ufortjent. Israel hadde ikke søkt Han, men Han dem. Talen ender med Josvas egen respons på Herrens ord til folket Josva 24,14: «Så frykt da Herren og tjen Han trofast… Velg i dag hvem dere vil tjene… Men jeg og mitt hus vi vil tjene Herren».
Velg i dag hvem du vil tjene. Er ikke dette et spørsmål vi egentlig bør svare på hver dag, selv om vi en dag sa ja til Jesus? Ingen kan tjene to herrer, sier Jesus. Han vil elske den ene og forakte den andre. Har vi i dag sagt til Jesus: Herre, det er deg jeg vil følge, tjene, ære? Det er så rett og viktig, så godt og befriende å være tydelig på dette.
Men sier vi ja til Jesus som Herre, sier vi samtidig nei til å ha vår gamle natur som herre. Vår gamle natur er død med Kristus (Rom. 6,6). Vi trenger Jesu tilgivelse hver dag for det som tyter ut av kjødet. Men – vi er reist opp til et nytt liv sammen med Jesus, fått et nytt jeg (Rom.7.17). Det nye mennesket vil bare det Gud vil (1.Joh.3,9).
Skal ikke vår daglige bønn være et rungende JA til Jesus som Herre. Det vil merkes av mange!
